Lenge siden sist!

Joeyemeg, Det er jammen lenge siden jeg har gitt en update fra livet i India! Naa er det skjerpings......

Foerst og fremst; nu har somaren jammen meg kommet. Ihvertfall er vi svettere enn foer og jeg kloer som et uvaer! Aehh...denne umystiske kloen kommer fra den store ansamlingen mygg som tilsynelatende synes Lene er nam nam! Men solen skinn og en blaahvit nordisk hudfarge begynner saa smaatt aa faa somarfargen:) Its a nice!

Denne overgangen fra vinter til vaar blir heftig feiret her i India. 4. mars var det duket for selveste Holi - festivalen! En fargerik fest, med sang, dans og inntak av "urter". Men mer om dette siden. For aa begynne paa begynnelsen maa vi enda en uke tilbake. Den uken (saann ca 1 mnd siden) inneholdt ogsaa musikalske opplevelser, men noe lite annet enn indiske rytmer. Joergen og meg havnet nemlig paa Enslaved konsert! Enslaved er et metal band fra Haugesund med saerlig interesse for norroen mytologi! Noe spesielt aa hoere norsk viking - metal her i Delhi, men stortslagent var det. Det indiske publikum var virkelig i form og det var serioes nakkesleng paa gang..... Vi fikk et par ord med bandet etterpaa, men jeg maa vel innroemme at jeg holdt meg litt i bakgrunnen. Har ikke akkurat spesialkompetanse i Metal:) Paa den annen side, ser det ut til at jeg kommer hjem med litt mer peiling enn foer jeg dro. Dette har sin enkle forklaring i massiv miljoepaavirkning fra baade Joergen og Prannov (britisk - indisk "drummer", faktisk den raskeste trommeslageren i Europa eller no saant). Midt oppi dette finner du meg:) Neste uke skal vi paa "feltkurs" til Mumbai for aa se Sepultura!


Uttaranchal
Naar vi er inne paa feltkurs var det akkurat det vi vaaknet til dagen etter viking - kvelden. Litt lettere overhengt slang vi oss paa den innleide bussen sammen med de andre fra klassen. Reisefoelget bestod av ni indere, franske Marion, den galne Mr. Butola, Joergen og meg. Destinasjonen var satt til Uttaranchal, delstaten som ligger nord for Delhi mellom vest - Nepal og Tibet. SKOLE-turen var organisert og dekket av CSRD (Centre for the Study of Regional Development) og var en del av undervisningen i politisk geografi. Det var naa tid for aa turnere opp i fjellheimen og laere litt mer om hvordan det staar til med forvaltningen om dagen.
Bussturen tok den nette sum av 12 timer (istedet for 7!!!), da baade veiene var ubrukelige og vi kjoerte feil vei. Men litt lett soevn fikk tiden til aa gaa. Spesielt herlig var det aa bli sunget i soevn av ni indere med sanger hentet fra Bryan Adams og Celine Dion!!!!! "My heart will go on..." Hjelpe meg. Ble bedre etterhvert naar amerikansk jammer ble erstattet med indiske toner:)

Vel, omsider ankom vi en landsby i lavlands - Himalaya paa ca 1200 m hoeyde. Her skulle vi observere og snakke med lokale aktoerer om hvordan landbrukssystemet fungere i dette omraadet av fjell og irrigasjon. Maa si det ble en smule vanskelig aa foelge med, da det meste foregikk paa hindi! Det vi fikk med oss var at vi observerte det laveste forvaltningsnivaaet i India som heter "Panchayat". Dette er et slags landsbystyre og bestod her av sju eldre menn med relativt hoey autonomitet. Utenom dette utrolige faglige utbytte var det rett og slett en laerrik opplevelse aa reise paa tur med saa aa si bare indere. Ikke minst endelig aa faa sjaa irrigasjonssystemene som vaar profssor Aase i Bergen har forelest mye om. Naturen og fjellene var helt fantastiske og vi besoekte ogsaa en "hillstation" kalt Lensdowne paa sirkus 2000 m. Dette var en tidligere britisk militaerpost, og bra strategisk lokalisert med tanke paa overblikk og utsikt. Paa vei hjem stoppet vi videre innom byen Haridwar som er en hellig by for hinduene. Selv om jeg ikke har vaert i Varanasi (Indias helligste by) virket det for meg som dette kunne minne om et mini- Varanasi. Gjennom byen stroemmet Ganges - elven (som utrolig nok er ren her oppe) til stor glede for de uendelige mange menneskene som praktiserer sin religion her. Blant disse menneskene var nok de saakalte Sadhuene lettest aa bli fasinert av. Ved siden av disse dedikerte religioese herremennene fikk vi ogsaa et par slanger opp i ansiktet og annet som skulle selges. En veldig spennende by, bare synd vi dro foer solnedgang hvor Ganges blir dekket med flytende blomster som offergaver til Hindu -gudene. Selv om jeg tror vi tilbrakte 95% av helgen i bussen, var det absolutt en spennende tur:) Da vi sent soendags natt kom "hjem" igjen, ventet et lite stykke Norge paa oss. Endelig var Line og Snorre kommet!


Line & Snorre....Wel comes!
For et herlig gjensyn! Line og Snorre kom til Delhi paa loerdagen, men maatte tilbringe de foerste dagene alene siden vi var paa skoletur. Det klarte de da uten problemer. Saa paa soendagen satt de klar med chai, og to herlige uker kunne begynne...

Happy Birthday!
Mandagen, den 26. februar, var den dagen da Joergen foerst begynte aa skrike for 25 aar siden;) Denne begivenheten maatte vi da feire og det endte med grillings paa taket. Med nyslaktede kyllinger fra det lokale markedet (hoeres groteskt ut, men saann gaar det naar folk vil ha kjoed), og diverse tilbehoer ble det en kjempebra feiring. Mange kom, med gaver og kaker og ikke minst spekeskinke!!!!!!

Old Delhi
Dagen etter var det tid for videre planlegging av tur hvor togbilletter til baade Agra og Rajasthan stod paa tapetet. Etter en smakebit paa indisk effektivitet fikk vi endelig de 44 timene med togtur vi trengte. Deretter satte vi kursen mot den eldste delen av Delhi, logisk nok kalt Old Delhi. Man merker relativt fort naar denne bydelen naermer seg; folk blir flere,trafikken tettere, sykkel - rickshawene erstatter auto - rickshawene og livet blir vel enkelt sagt lide granna hektiskt. Vi endte opp med aa besoeke Jama Masjid, Indias stoerste og visstnok verdens nest stoerste moskee. Her trasket vi blant flere turister og beende muslimer, noe som foeltes litt paatrengende. Til slutt komvi oss opp i et av taarnene i moskeen hvor utsikten over Delhi og mot Red Fort var knall. Har aldri faatt et slikt overblikk over hovedstaden foer. Etter aa ha observert Old Delhi's kaotiske gater fra oven mannet vi oss opp og slengte oss inn i galskapen. Helt utrolig hvordan mennesker, kuer, apekatter, trafikk, geiter, hunder osv kan fylle opp gatene paa dette viset. Spaserer du rundt med kamera er det vanskelig aa ikke ta bilder, da motivene bare florer rundt deg.

Agra
Kameraene, med tilhoerende japanere, florerte ogsaa stort i byen Agra ca tre timer med tog fra Delhi. Rundt det saerdelses populaere monumentet Taj Mahal var det duket for turist sirkus av det sjeldne. Vi; tre bergensere og en siddis, var blant dem:) Og dette palasset i snoehvit marmor var forsovet verdt aa ta bilder av. Et utrolig flott byggverk, bygget av en muslimsk Moghul i det 16. aarhundre til aere for Moghulens avdoedde kone.

Agra som by var ikke like storslagent. Det var heller en helt normal liten by, men med litt for mange og ekstremt masete selgere. Alt fra laerpisker (som jeg forsatt ikke helt kan forstaa at de kan faa solgt til noen???), til souvenirer, til "ekta soelv" osv. Ikke minst er det litt slitsomt aa hele tiden foele at det arrangeres VM i luring av naive turister. Vi tok oss en liten spasertur rundt i nabolaget som en stund var veldig spennende. Men da vi nesten endte opp med aa bli "spist" av 10 svaert sinte hunder ble det litt vel ecxiting. I stedet fant vi oss en plass hvor vi kunne drikke en Lassi og roe ned pulsen:) Taj Mahal er en turistattraksjon som jeg tror de fleste som besoeker India faar med seg. Selv om det foeles litt obligatorisk er det faktisk kjekt aa ha sett palasset i virkeligheten. Men det trengs bare en dag i Agra, da byen selv ikke har saa mye aa by paa enda.

Mens vi var i farta bestemte Snorre og Line seg for aa forsette eventyret litt lengre nord for Delhi, nemlig til Jim Corbett National Park i Uttaranchal. Enn saa fristende dette hoertes ut maatte Joergen og meg vaere litt fornuftige aa prioritere skole disse dagene istedefor tigersafari. Naturligvis ble klassene avlyst, noe som begynner aa bli et ukentlig innslag ved JNU!

Happy Holi
4. mars, som tidligere nevnt, var det duket for Holi- festival i India. Paa dagen der maanen er "full", feires overgangen fra vinter til vaar med annet "fyll"; i form av musikk , farger og Bhang (lassie blandet med "groenne urter";). Dette er dagen der alle indere feirer sammen, fra alle kaster og samfunnslag. Og det er helt kjempemessig! Jeg skal ikke si saa mye mer, dere kan heller faa se bilder som legges ut siden. Men folk var helt i ekstase der de danset rundt og kastet fargepulver paa hverandre en tidlig soendags morgen. Verre var det aa bli kvitt disse gledenes farger foer togturen vi skulle paa samme kveld. Etter et par timer med kost og saapevann fikk jeg bort det meste, men maatte innse at den fantastiske blaafargen i haaret ville bli med meg en stund. Vel, som skapt for aattitallet, moette jeg Line, Snorre og Joergen for aa toge til staten Rajasthan og dra paa kamelsafari!!!!!

Rajasthan
Etter en 19 timers togtur var det relativt herlig aa komme frem til ”the Golden City”, ogsaa kalt Jaisalmer. Byen er bygget opp rundt et fort midt i Thar oerkenen rundt 11oo tallet. Vi bodde midt inne i fortet den foerst natten, foer ”the million Star hotel” (paa godt norsk; oedemarken) tok vare paa oss de neste to nettene. The Desert Hotel, inne i fortet, var en heller positiv overraskelse. Paa en deilige takterrase kunne vi her nyte kald pils i 45 varmegrader, med supre folk og nydelig utsikt over sandbyen. Folkene som jobbet her var saa supre at vi ganske fort slo til paa deres forslag om kamelsafari de neste dagene. Saa slik gikk det, to og en halv dag i Thar oerkenen paa kamelryggen! O yes!

Tidlig neste morgen ble vi kjoert med jeep ca 40 km ut i odemarken mot den pakistanske grensen(!) Her ventet vaare fire crew- medlemmer og ikke minst vaare kaneler. Maa ogsaa nevnes at vi ikke lengre bare var tre bergensere og en siddis, men i tillegg en meget amerikansk femte person; Erin. Awesome!

Thik hai! For noen fantastiske dager ute i semi – oerkenen. Det ble 2 oekter (alla 2 – 3 timer) paa kamleryggen hver dag, med en lunsjstopp inni mellom. Aa ri paa kameler ble en heller interessant opplevelse. Foerst og fremst fordi man sitter i en meget interessant stilling i flere timer, og det kunne merkes i lang ettertid (noen av oss fikk bokstavelig talt gnagsaar nederst paa ryggen:). I tillegg havnet jeg med kamelen Michael; en hannkamel i brunst. Noe ustabil skal det sies han var, der han gjorde seg til for den ene lady – kamelen i gjengen. Denne kjekkas oppfoerselen gikk blant annet ut paa aa lage ubeskrivelige gurglelyder med halsen, foer en overraskende stor tunge kom veltende ut i slimete omgivelser. Enn saa morsomt dette var, maa hoeydepunktet sies aa vaere da han dusjet meg med sin egen urin ved hjelp av halen! Ikke kunne jeg roemme, for kameler er foroldsvis hoeye dyr og Michael syntes visst dette var soemmelig oppfoersel og stoppet naar han fant det for godt. En konklusjon paa at akkurat jeg fikk Michael, maa naturligvis vaere mitt naturlig gode haandlag med dyr. Et bevis paa dette var da jeg ble semi – angrepet av ei ku midt inne i byen i Jaisalmer!

Vel, solen stekte og Line, Snorre, Joergen, Erin og meg, sammen med Michael, Mister India, Calo, Maya og Mister Lalu var i straalende humoer. Omsider, foer solnedgang, rakk vi frem til campen vaar. Dette vil si sanddynene hvor vi sov under aapen himmel. Vet det hoeres korny ut, men det var virkelig helt utrolig aa sitte rundt baalet om kveldene, hoere paa sang, se paa solnedgangen (sjekk bildet av kamel i solnedgang!), sovne under alle stjernene, vaakne opp ved soloppgang til chai og Michales brumming…

”Re sam firi re
re sam firi re,
sometimes mountains,
many times dunes,
re sam firi re!”

*SONG FINNISH*
(Nepalsk sang som vi laarte av guiden vaar daa det ble sang rundt baalet i sene nattestimer).

Den tredje dagen ble vi transportert tilbake til byen etter en kortere ridetur til naermeste vei. Da vi var litt sent ute ble det lett trav store deler av turen til baade stor glede (litt action) og delvis til tragedie for allerede saare rumper. I perioder kunne vi hoere Joergen rope med alvorlig stemme: DON’T RUN DOWNHILL! Og det sier vel sitt:)
Siste timene i fantastiske Jaisalmer gikk til aa utforske og shoppe litt. Rajasthan er kjent for aa ha mye flott saker laget i skinn og ikke minst haandlagede tepper og diverse. Line kjoepte med seg et aldeles nydelig sengeteppe som jeg tror er godt plassert i Bergen naa:) Saa kom toget og neste stopp:

Jodhpur
…Ogsaa kalt ”blue city”, ble en toeff overgang fra idylliske Jaisalmer. Ikke at byen er saa mye stoerre, men tempoet en hel del raskere. Vi tilbrakte bare en dag her, da vi skulle naa toget samme kveld tilbake til Delhi. Planen var aa besoeke det store Fortet og oppleve utsikten over den blaa by. Navnet ”the blue City” kommer forresten av at bygningene som huset Bramhiner (oeverste kaste; prester osv) ble malt blaa foer i tiden. Etter hvert har dette spredt seg og flere og flere maler sine hjem i denne utrolig flotte blaafargen. Av naturlige grunner, som at Liz Hurley skulle gifte seg med en inder paa dette fortet akkurat den dagen vi var der!!, ble utsikten absorbert utenfor. Men det ble en flott dag. Hoeydepunkt maa sies aa vaere gaaturen opp til fortet, smakfull safran- lassie og ikke minst den utrolig smakfulle kalde King Fisher’en paa det ”britiske tak” (eller ka Snorre?). Legendarisk!!!!
Natten ble nok en gang tilbrakt paa second sleeper class, toeffende paa vei tilbake til storbyen.

De neste to dagene, foer avvreisen til Line og Snorre, bydde Delhi paa den store kinoopplevelsen med hindi –komedie uten tekst, Old Delhi all over again og avslutningsvis en meget bedre middag:) For aa rekke flyet tilbake til fedrelandet maatte vaart kjaere besoek dra fra JNU kl. 4, mandags morgen. De siste avgjoerende timene ble tilbrakt paa Joergens gutterom, med mimring og gjennomgang av mange flotte bilder. Maa innroemme det ble en taarevaat avskjed. Men, Line og Snorre, takk for et supert besoek! FULL KLAFF, ALTSAA!!

……Saa var det plutselig tilbake til hverdagen. Oppgaver som ventet paa aa bli skrevet og presentasjoner som skulle holdes. Har nettopp levert en oppgave som omhandlet sultkatastrofen under britisk styre i Vest – Bengal, aarene 1943 – 44. Naa staar neste paa tur, som tar for seg ”interlinking of rivers in India”. Dette tror jeg kan bli et veldig interesant tema aa laere mer om, og faktisk noe jeg kunne tenkt meg aa arbeide videre med paa master – nivaa hjemme i Norge. Prosjektet med aa ”linke” indiske elver er et forsoek paa aa regulere vannbestanden og dermed vannressursene i landet. Men gjennom et slikt prosjekt skapes mange negative effekter baade miljoemessig, politisk og sosialt. For eksempel har damutbygginger, som er en del av prosjektet, store konsekvenser for det naturlige miljoet. Videre foerer konstruksjoner av dammer til at folk blir fratatt hjemmene sine og tvangsflyttet. Dette er bare noen av aspektene. Etter aa ha snakket med en fra Den Norske Ambassaden, sies ”vannproblematikk” aa muligens vaere et nytt satsningsomraade for forskningssamarbeidet mellom Norge og India. Hmm........ saa jeg tenker litt framover og. Ikke bare toeys og goey:) Litt aa gjoere altsaa, men det skulle vel egentlig bare mangle.

Ellers siden sist er livet ved JNU og paa campus mye av det samme, mye kjekt og mye streik. En periode var ti studenter utvist fra universitetet for aa ha ”angrepet” en fra administrasjonen under en fredelig demonstrasjon en stund tilbake. En periode saa det ut til at dette skulle bli den vaerste demonstrasjonen siden 1983, hvor konsekvensene ble at JNU stengte for et helt aar! Men store deler av de utviste gav en skriftlig unnskyldning for aa ha hindret denne arrogante adm. ansatte fra aa forlate omraade, punktert dekkene hans, kastet maling paa bilden hans …… Ingen vet helt hva som skjedde, da ryktene gaar. Men generelt sagt kan man vel si at saken studentene kjemper for, altsaa mot utnyttelsen av arbeiderne og korrupsjon, er en kjempeviktig sak som i hvert fall jeg stoetter, men at midlene kom litt ut av kontroll denne gangen. Aktiviteten er uansett paa et hoeyt politisk plan her fortsatt!

Ok, tror jeg har fortalt nok for denne gang….rett foer musesyken tar meg. Foer jeg avslutter: Gratulere med dagen; Hege, Sara og Hilde. (Sorry Sara, for at eg va rundt 1 maaned for tidlig ute. Typisk meg:) Og god tur til Danmark til resten av family’en!

Cake care!

*BLOG FINNISH*