Goey paa fjellet!

Mcleod Ganj

Bilder fra tur til Triund og Dhauladar fjellkjeden/ Indrahar Pass

Utsikten fra der vi bor;Dhauladar fjellkjeden i bakgrunnen

Tidlig en Morgen

Paa vei til Triund

Paa toppen av Triund

Gal & Siva

Venter paa soloppgang kl. 06.00. Fortsatt litt frysen

Framme ved "snowline". Utsikt til Dhauladar fjellene og Indrahar Pass

Paa breen

Indrahar Pass - 3500 m!

Fredag kveld la vi (Joergen og meg) Delhi bak oss for en stund og satte kursen mot Himachal Pradesh. Staten ligger 370 km fra hovedstaten, mellom Punjab og Tibet. Turen tok ca 12 timer paa svingete veier med en annig bussjoefoer. Raakjoeringen resulterte i en del oppkast for noen, men heldigvis slapp jeg unna med soevnmangel.

Vi ankom byen Dharamsala loerdags morgen, men bestemte oss for aa dra videre til neste by kalt Mcleod Ganj (1 km lenger "opp"). Her holder baade Dalai Lama og den Tibetanske eksil- regjeringen til. Har ikke faat oeye paa "maen" selv ennaa, men man kan lett se den store paavirkningen tibetanske flyktninger har hatt her siden kineserne okkuperte hjemlandet deres. Templer, meditasjons- sentre, Buddhister etc har visket ut bevisene fra naar Mcleon Ganj var britisk "hillstation".

Her har vi daa alsaa vaert i fire dager naa. Loerdagen ble brukt til aa sove ut etter reisen, men da soendagen kom var vi ved friskt mot igjen. Fjelltur stod paa menyen!

Etter frokost planla vi en dagstur opp til Triund (2975 m) som ligger rundt 10 km fra Mcleod Ganj. Gjennom tykk skog og bratt terreng klatret vi til topps. Skal visstnok vaere en av de flotteste "smaaturene' i omraadet. Turen opp tok ca 4 timer, inkludert litt leting etter riktig retning og en chai- pause halvveis. Mcleod Ganj ligger paa ca 1800 m, saa vi la bak oss noen hoeydemetre.

Vel oppe paa toppen var det uheldigvis en deler skyer og taake. Ble dermed ikke den ultimate utsikten som Triund er kjent for. Men det var en mektig opplevelse alikevel.

Vi moette en del andre "fjellgeiter" her oppe. Baade lokal gjetere, turister og boende. Over en chai fant vi ut at det var mulig aa overnatte og dermed kunne faa bedre utsikt morgenen etter. Telt ble arrangert sammen med hver sin sovepose. I og med at vi tenkte oss ned igjen samme dag hadde vi ikke pakket for overnatting. Kaldt ble det, men det gikk for en natt.

Kvelden ble tilbrakt med to hyggelige israelere, en gjeng med soer- koreanere, deres guider og de lokale gjeterne. En indisk storfamile hadde ogsaa tatt turen opp fra lavlandet for aa feire en indisk hellidag. Det ble ofring av geiter til guder, lokal vin, baalkos og flott sang. Skikkelig bra stemning og folk!

Natten ble litt lang og kald, saa kl 6 stod vi opp for aa se soloppgangen. Var heldigvis litt klarer i luften da vi gloettet ut av teltet og synet som moette oss var fantastisk. Fjellene (Dhaulahar fjellkjeden) raget hoeyt over oss med snoedekkete topper. Foeler deg veldig liten i forhold.

Etter frokoet skulle Gal og Siva (Israelerne), sammen med guiden deres Ravi, trekke videre opp til "snoegrensen". Vi bestemte oss for aa foelge med da vi hadde hele dagen til raadighet. Angrer ikke ett sekund! Det ble nok en bratt stigning til vi naadde Laga Got, hvor man naar snoegrensen paa denne tiden av aaret. Her kan man videre trekke opp Dhauladar ryggen, det vil si isbreefoten til en naar Indrahar Pass som ligger paa 4350 m. Vi naadde selvfoelgelig ikke helt til topps, da dette tar noen dager. Men vi beveget oss ut paa breen og klatret faktisk opp til Indraha Pass Base Camp som ligger paa 3500 m! Saa hoeyt har jeg ikke vaert foer, og det var ekstremt tungt aa klatre opp. Vi var spente paa hvordan vi ville takle hoeyden, men det gikk relativt bra. Foeltes ihvertfall helt magisk aa naa opp etter saa mye slit. 3500 m er ikke saa vanskelig aa venne seg til da tregrensen ligger hoeyere her, men man maa jo si at pusten blir litt tyngre:) Det var et litt skiftende vaer der oppe, fra sol til taakeheim. Men vi fikk virkelig noen unike naturopplevelser.

Svimle i toppen og stive i kroppen tok vi videre fatt paa nedturen. Gikk relativt fort aa gaa nedover, men det er noen saare knaer og legger ute aa gaar i Mcleon Ganj idag:)


Vel, paa torsdag drar vi sannsynligvis videre til Manali. Til neste gang faar jeg vel bare oenske alle God 17. Mai! "Ja, vi elsker dette landet......". God poelsefest!

Fir Milenge

Kom mai du skjoenne milde.....

Da er semesteret ved JNU offisielt over. Oppgaver innlevert og kursbevis mottatt. Baade herlig og rart paa en gang. Det har tross alt vaert et meget interessant halvaar. Nu, derimot, er det paa tide aa forlate Delhi for en stund.

Til fordel for frisk fjelluft drar vi til Himachal Pradesh om noen dager. Gaar ikke an aa fungere i Delhi lenger, altfor varm i hodet. Direkte hvilke steder vi skal besoeke er ikke avklart helt enda, men tanken er aa ikke farte for mye rundt. I stedet har jeg lyst aa velge ut noen faa steder hvor jeg kan bli en stund. Hadde vaert fint aa finne roen, mer enn bare suse fra landsby til landsby. Jeg har store planer om aa faa satt meg mer inn i Hindi – spraaket i loepet av denne maaneden, i tillegg til aa faa lest en del boeker. Til hoesten maa jeg skrive en bachelor oppgave om India, og litt forberedelse kan ikke skade.

Vi blir aa finne i Himachal til slutten av mai, til vi maa ut av landet. Mitt visum gaar ut i begynnelsen av juni, og da jeg ser ut til aa bli i India lenger enn planlagt maa jeg ut av landet for aa faa nytt. Saa, 5. juni venter Nepal.

Vi er en gjeng paa fem som reiser sammen til Katmandu. Etter vi har besoekt den Indiske Ambasade, legger vi ut paa en seks dagers trekking tur. Blir ikke den mest krevende ruten, men det holder nok for fem kropper matet paa ris og dal det siste halve aaret. Hjemreisen (dvs til India) er satt til 21. juni. Hva som skjer videre er ennaa usikkert, vi venter i spenning!

Jeg har nemlig soekt om plass paa et prosjekt i regi av organisasjonen ISEC. Prosjektet heter "Learning from Ladakh" og foregaar i Ladakh lokalisert i den Indiske staten Jammu and Kashmir. (Ladakh blir ogsaa kalt 'Little Tibet').

Kort fortalt gaar dette prosjektet ut paa aa delta i utviklingen av Ladakh. Det vil si aa arbeide for et alternativ til den globale oeknomiske utvikling som spres til alle verdens hjoerner. ISEC og dette prosjektet er aktive i sitt fokus paa finne andre alternativer til 'fremgang', 'utvikling', modernisering' eller hva man vil kalle det, enn den vestlige innflytelsen en ser i Ladakh i dag. I likhet med mange andre land og regioner i "den tredje verden", har Ladakh opplevd store endringer i kultur, levesett, oekonomi etc de siste tiaarene paa grunn av krefter "uten i fra". Globale oekonomisk krefter har gjort store innhogg i Ladakhs oekologi, kultur, oekonomi og sosiale forhold. Kort sagt, et samfunn som opprinnelig levde etter Buddhistisk tradisjon og i pakt med naturen, opplever naa stor paavirkning fra en modern monokultur og en profitt basert tankegang.

Tiden vil vil vise om jeg faar plass. Jeg krysser fingrene og haaper paa det beste! Legger ut linken til ISEC om noen er interessert (eller trenger aa dempe bekymringer:)

Til neste gang;

Snakkes!