Mcleod Ganj
Bilder fra tur til Triund og Dhauladar fjellkjeden/ Indrahar Pass
Utsikten fra der vi bor;Dhauladar fjellkjeden i bakgrunnen
Tidlig en Morgen
Paa vei til Triund
Paa toppen av Triund
Gal & Siva
Venter paa soloppgang kl. 06.00. Fortsatt litt frysen
Framme ved "snowline". Utsikt til Dhauladar fjellene og Indrahar Pass
Paa breen
Indrahar Pass - 3500 m!
Fredag kveld la vi (Joergen og meg) Delhi bak oss for en stund og satte kursen mot Himachal Pradesh. Staten ligger 370 km fra hovedstaten, mellom Punjab og Tibet. Turen tok ca 12 timer paa svingete veier med en annig bussjoefoer. Raakjoeringen resulterte i en del oppkast for noen, men heldigvis slapp jeg unna med soevnmangel.
Vi ankom byen Dharamsala loerdags morgen, men bestemte oss for aa dra videre til neste by kalt Mcleod Ganj (1 km lenger "opp"). Her holder baade Dalai Lama og den Tibetanske eksil- regjeringen til. Har ikke faat oeye paa "maen" selv ennaa, men man kan lett se den store paavirkningen tibetanske flyktninger har hatt her siden kineserne okkuperte hjemlandet deres. Templer, meditasjons- sentre, Buddhister etc har visket ut bevisene fra naar Mcleon Ganj var britisk "hillstation".
Her har vi daa alsaa vaert i fire dager naa. Loerdagen ble brukt til aa sove ut etter reisen, men da soendagen kom var vi ved friskt mot igjen. Fjelltur stod paa menyen!
Etter frokost planla vi en dagstur opp til Triund (2975 m) som ligger rundt 10 km fra Mcleod Ganj. Gjennom tykk skog og bratt terreng klatret vi til topps. Skal visstnok vaere en av de flotteste "smaaturene' i omraadet. Turen opp tok ca 4 timer, inkludert litt leting etter riktig retning og en chai- pause halvveis. Mcleod Ganj ligger paa ca 1800 m, saa vi la bak oss noen hoeydemetre.
Vel oppe paa toppen var det uheldigvis en deler skyer og taake. Ble dermed ikke den ultimate utsikten som Triund er kjent for. Men det var en mektig opplevelse alikevel.
Vi moette en del andre "fjellgeiter" her oppe. Baade lokal gjetere, turister og boende. Over en chai fant vi ut at det var mulig aa overnatte og dermed kunne faa bedre utsikt morgenen etter. Telt ble arrangert sammen med hver sin sovepose. I og med at vi tenkte oss ned igjen samme dag hadde vi ikke pakket for overnatting. Kaldt ble det, men det gikk for en natt.
Kvelden ble tilbrakt med to hyggelige israelere, en gjeng med soer- koreanere, deres guider og de lokale gjeterne. En indisk storfamile hadde ogsaa tatt turen opp fra lavlandet for aa feire en indisk hellidag. Det ble ofring av geiter til guder, lokal vin, baalkos og flott sang. Skikkelig bra stemning og folk!
Natten ble litt lang og kald, saa kl 6 stod vi opp for aa se soloppgangen. Var heldigvis litt klarer i luften da vi gloettet ut av teltet og synet som moette oss var fantastisk. Fjellene (Dhaulahar fjellkjeden) raget hoeyt over oss med snoedekkete topper. Foeler deg veldig liten i forhold.
Etter frokoet skulle Gal og Siva (Israelerne), sammen med guiden deres Ravi, trekke videre opp til "snoegrensen". Vi bestemte oss for aa foelge med da vi hadde hele dagen til raadighet. Angrer ikke ett sekund! Det ble nok en bratt stigning til vi naadde Laga Got, hvor man naar snoegrensen paa denne tiden av aaret. Her kan man videre trekke opp Dhauladar ryggen, det vil si isbreefoten til en naar Indrahar Pass som ligger paa 4350 m. Vi naadde selvfoelgelig ikke helt til topps, da dette tar noen dager. Men vi beveget oss ut paa breen og klatret faktisk opp til Indraha Pass Base Camp som ligger paa 3500 m! Saa hoeyt har jeg ikke vaert foer, og det var ekstremt tungt aa klatre opp. Vi var spente paa hvordan vi ville takle hoeyden, men det gikk relativt bra. Foeltes ihvertfall helt magisk aa naa opp etter saa mye slit. 3500 m er ikke saa vanskelig aa venne seg til da tregrensen ligger hoeyere her, men man maa jo si at pusten blir litt tyngre:) Det var et litt skiftende vaer der oppe, fra sol til taakeheim. Men vi fikk virkelig noen unike naturopplevelser.
Svimle i toppen og stive i kroppen tok vi videre fatt paa nedturen. Gikk relativt fort aa gaa nedover, men det er noen saare knaer og legger ute aa gaar i Mcleon Ganj idag:)
Vel, paa torsdag drar vi sannsynligvis videre til Manali. Til neste gang faar jeg vel bare oenske alle God 17. Mai! "Ja, vi elsker dette landet......". God poelsefest!
Fir Milenge
